Spørsmålet i overskrifta har vi forskjellige svar på alt etter politisk ståsted. I mange saker er det bred enighet om målet. Likevel er det ikke sikkert vi er enige i begrunnelsen for målet, og det er heller ikke sikkert vi er enige om hvordan vi skal nå målet. I andre saker er vi også uenige om målet.
Tidligere hadde Kristelig Folkeparti en paragraf i lovene sine som sa at tillitsvalgte i partiet måtte være kristne. Den paragrafen er fjernet. Det er flere grunner til det. Én grunn er at det er umulig å si at en bestemt politikk er «Den kristne politikken». Det finnes kristne i alle partier.
En annen, og like viktig grunn, er at mange er enig i KrF sin politikk uten at de regner seg som kristne. Under kommunevalgkampen høsten 2015 var det en som sa til meg: «Jeg er veldig enig i politikken deres, men jeg kan ikke stemme KrF, for jeg deler ikke det kristne livssynet!» Jeg har også snakket med flere som har brukt diverse «valgomater», og som til sin overraskelse har fått tilbakemelding om at KrF er det partiet de står nærmest. Det hadde de ikke trodd. De er ikke aktive i kristne miljøer, verken i statskirken eller i frikirkelig sammenheng. Til og med for muslimer eller ateister kan valgomaten si: «KrF»! Rart? Eller?
Jeg tror det har noe med menneskesynet å gjøre. Det vi tenker om mennesket, legger føringer for holdningene våre. Jeg vil nevne tre viktige pilarer som jeg bygger mitt politiske engasjement i KrF på. De to første er grunnpilarene, som fører fram til den tredje:
1. Ethvert menneske har uendelig verdi.
2. Ethvert menneske gjør både godt og ondt.
3. Oppgaven til et politisk parti er å skape et godt samfunn for alle, ikke bare et best mulig samfunn for flest mulig, og slett ikke bare for en bestemt gruppe.
Jeg vil knytte noen tanker til hvert av punktene:
Ethvert menneske har uendelig verdi. Det betyr at uansett hvem du er, har du rett til å få muligheter til å leve et godt liv. Du bestemmer selv hva som er et godt liv for deg. Samtidig har alle dine medmennesker rett til det samme. Det setter noen begrensninger for hva du kan gjøre, samtidig som det gir deg noen naturlige oppgaver overfor dine medmennesker.
At vi kan gjøre både godt og ondt, ser vi i oss sjøl, hvis vi er ærlige. Verdenshistorien er full av groteske utslag av denne dobbeltheten. Tenk f.eks. på den tidligere Sovjetunionen: Tsaren ble ryddet av veien, men noen få topper i kommunistpartiet styrte med hård hånd. Skillet mellom makten og folket forble like stort, men med andre ledere. Kirkens makt helt fra 3-400-tallet har også gitt grobunn for mye «ukristelig». Fristelsen til å mele sin egen kake når en får makt, betyr at makt må fordeles. Demokrati er svaret, selv om det er litt tregt og tungvint.
Vi ønsker et godt samfunn for alle. Det betyr at samfunnet skal være godt for deg, uavhengig av alle de kategorier vi kan dele hverandre i. En følge av at hvert menneske har en uendelig verdi, er at tro, kjønn, legning osv ikke skal begrense din mulighet til livsutfoldelse. Gamle Paulus har et uttrykk som sier: «Alt er lov, men ikke alt gagner». Den uoverskridelig grensen for din aktivitet, er aktivitet som går ut over andre. Når vi har «Kristelig» i partinavnet, betyr det at vi skal ha omsorg for alle, slik som Jesus hadde omsorg for alle. Til slutt: Forkynnelse er også uttrykk for kristen omsorg, men forkynnelse er menighetenes ansvar, ikke politikkens. «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er», sa Jesus.
Per Lunde, leder Ringsaker KrF